Varmt , Vått og Vakkert

Det er lett å få et litt ambivalent forhold til været dersom det siste døgnet skal legge listen for de neste ukene. For dere som er missunnelig på varmen ! Ikke vær det!
Det er varmt. Veeeeldig varmt. Igår bevret det når vi tidlig på morgenen ble med Torinn og Sofie til barnehagen. Vi bor i et murhus, rent og pent, med ventilasjon, vifter og alt man trenger for å trives i denne varmen. Inne!
Etterhvert som vi nærmet oss barnehagen blr det mindre murhus, mindre brostein, men også mindre trafikk og mindre støy. Etterhvert som vi nærmet oss ble det mer bølgeblekk, steinete vei, jord, søle og masse fluer. 
Den glade flokken med unger som møtte oss i barnehagen ga en viss forståelse av hva som betyr noe. De sang norske sanger og leker. Det var ganske rent og pent inne i den lille stua, som vi i norge antageligvis ikke engang ville kalle skur. Blikktaket var tett. De små bordene hele. Og veggene pyntet med tegninger barna hadde laget. Den lokale førskolelæreren, som alene hadde ansvaret for 30 barn, var bli, hyggelig og imøtekommen. Den lille stua var hennes egen. vegg i vegg med hennes private soverom og bad. Utenfor var det jord, søle og umulig å leke akkurat nå. Fordi det hadde kommet et lite regnskyll!
Varmen er til tider uutholdelig, selv for meg som elsker den. Men jeg skal ikke klage. I går var den litt vel trykkende og det merket alle. Forklaringen fikk vi på ettermiddagen. Himmelen åpnet seg da jeg og Tuva satt på en restaurant og ventet på at Torinn var på møte. Selv ikke Bergen kan skilte med slikt imponerende vær. Det regnet så hart og heftig at ingenting var tørt. Selv inne i restauranten, og jeg vedder på at vi befant oss på et av de mest ekslusive stedene i Esteli, ble det vått overalt. Umiddelbart var ryddepatruljen igang. På et blunk hadde de ansatte, med hjelpere ryddet, tørket, og gjort alt rent og pent. Sølen som hadde samlet seg på det som skulle ligne på fortauer ble skylt bort og alt kostet rent.
Dette samtidig med at lyn og torden slo til for fullt ; det buldret og lyste konstant i 15 minutter. Det fosset vann i strie strømmer nedover gatene. Nedover mot de mindre heldige strøkene i byen. Til strøket der barnehagen til Torinn holder til. Nå er det tidlig morgen. Torinn og Sofie skal snart gå til barnehagen på jobb. Det blir spennende å høre hva regnet har gjort med barnehagen i løpet av kvelden i går. I dag skinner solen igjen. Det er 35 varmegrader og alle smiler. Som de stort sett gjør hele tiden.
Det er det vakkre med denne plassen. Menneskene. Ansikter som smiler, hilser og bryr seg. Uansett hvor på de norske levekårsbarometerne de befinner seg.
Ha en glad dag alle sammen!

Endeli' Esteli

Endelig fremme i Esteli! Etter en lang og innholdsrik reise i to døgn ble vi behørig belønnet med en hyggelig overraskelse i Managua i går. Mens jeg og Tuva ventet på en som het "Elvis" som skulle hente oss på hotellet, ble bli nedrent av spanske taxisjåfører som gjerne ville kjøre oss de to timene opp i fjellet. De begynte nesten å krangle. Mens jeg og Tuva fortvilet forsøkte å forklare at vi ventet på "Elvis".  Alt foregikk på spansk, som er et språk både jeg og Tuva best behersker via ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det spanske uttrykket "ikke forstå" ble hyppig brukt på begge sider av den noe frustrerende konverseringen. Etter en krisetelefon til Torinn ga hun tydelig beskjed ; Avvis alle forslag! Sett dere ned og vent!
Noen minutter senere kommer Torinn inn døren. Gjensynet var utrolig. Alle kjørelystne sjåfører sammen med hotellets resepsjon ble stående å måpe da de ble vitne til intens Lønne knusekosing. Eller var det Hjellup koseknusing? Iallefall en stor overraskelse for oss å se henne brun, smilende og vakker som hun er, komme inn døren.
Rommel, Torinns venn og for anledningen sjåfør, tok oss tre jentene med på en skikkelig sightseeing i Managua. Laguner, innsjøer, vakker utsikt, gamle fengsel, gamle katedraler i stein, marked i Masaya, litt historikk om revolusjonen og ikke minst selve kjøreturen oppover i fjellene. Vi endte opp med 5 haikere på bilens lasteplan som satt i to timer i stekende sol og etterhvert ganske kraftig regnvær. Biler med lasteplan er veldig vanlig å se på veiene og ofte er det fullt av folk på det åpne lasteplanet. Kollektivtransporten i Nicaragua er ikke som hjemme i Norge. Men det er mye som er anderledes enn i Norge. 
Vi gleder oss til å utforske landet. Foreløpig er det blitt mest soving. Litt handling på meg og Tuva i dag. Med 35 varmegrader og stort sett sol ble stilongs og ulltrøye i varmeste laget selv for meg :-)
Dagen i dag startet med en joggetur på meg og Tuva, mens Torinn var på jobb. Også det en selsom opplevelse, da vi bor midt i byen, det kjøres ganske aggresivt og det er få steder å løpe. Da vi begge rager et godt hodet over de lokale her, og er blekere enn de aller fleste selv hjemme i Norge, ble vi lagt godt merke til der vi småjogget sikksakk bortover og hoppet lett over når det lå for mye søppel i gatene. Men alle er bare blide og hyggelige. Med et vennlig "Hola" og et smil har vi håndtert de fleste situasjoner så langt. Nå er det ut å få seg litt mat. I Norge er det snart natt :-) Her er det enda bare midt på dagen. Sov godt alle sammen :-)

Snart på vei til Nicaragua

Det er natt! Vi er slitne! Allerede før vi kommer til første destinasjon har stresset og frustrasjonen tatt oss. Pakking for tre uker er en utfordring! "Ta med lite klær, det er varmt" sier Torinn. Samtidig sender hun oss en liste over alt hun har savnet de siste tre månedene i Nicaragua. Hun ønsker seg ny PC, ostehøvel, Kaviar, og leverpostei. Listen er selvsagt mye lenger og vi skjønner plutselig hvorfor vi skulle pakke med oss lite klær. Listen hennes tar nesten opp en hel koffert :-)
Men nå er vi i gang. Vi er ferdig pakket og eneste grunnen til at vi ikke sover er Torinns bestilling om spotify på sin nyeinnkjøpte PC. Det har vi nå greid å få til. Jeg og Tuva. Med våre begrensede tekniske innsikter. Men det har absolutt ikke lagt noen demper på reiselysten. Bare gitt oss litt mindre søvn før oppstart. Nå gleder vi oss. Gardermoen om tre timer. Vi er klare for avreise. Vi sender noen takknemlige tanker til de som skal passe Mira og Noddi disse ukene. Vi savner dem allerede. Men nå gleder vi oss først og fremst til å se Torinn igjen.