Tre generasjoners dugnad gir resultater

Helgen inviterte på sprutregn, lyn, torden og tidvis et lite glimt av sol. Selvsagt hadde vi planlagt dugnad på Tjøme. Dugnadsværet lot ikke vente på seg. Vannet fra himmelen kom i bøtter og spann. Lynet slo ned og brakene som fugte var øredøvende. Med tålig god presisjon greide vi å utnytte de få oppholdstimene uten plaskende vann, bulder og brak.
Elektriske verktøy ble plassert strategisk under pressending og det lille av tak vi kunne finne, under den nylig revede verandaen. Så kommer det ungdom på besøk. Først den ene, så kom det flere. Etterhvert kom jammen meg "de skikkelig voksne" med kaffe, vafler og minibakkels. 3 generasjoner Lønne med diverse tilskudd koste vi oss under presseningen, tett i tett, for å unngå regnet. Hyggelig samvær på Pizan ble søndagsmiddag. Så etterhvert ga vi tapt for lyn og torden. 
Men du verden for en flott dugnad.
Selv i maksimalt dårlig dugnadsvær fikk vi gjort mye. Vi fikk tatt de store løftene, vi fikk fordelt drittjobbene og vi fikk startet på det morsomme, nemlig å reise den nye verandaen. Nå gjenstaår bare litt kosejbbing for meg. Legge gulv og lage rekkverk. Det skal gjøres i solskinn ;-)
Men ikke minst fikk vi en utrolig koselig helg. Kokelimonke på lørdag ga mersmak.
Takk til alle 9 som sørget for at dette både ble en koselig og arbeidssom helg.
En ekstra supertakk til de tøffeste av dere som ikke lot dere stoppe av det ekstremt dårlige dugnadsværet.

En uke med mange sterke inntrykk

All infomasjonen som den siste tiden har stormet inn i stuen gjennom diverse medier har vært i overkant av hva man kan ta inn av sterke og ufattelige hendelser. Jeg har vært noen dager i metning. Tente lys i entreen på Fossanåsen, sammen med røde roser og markblomster har gitt en liten opplevelse av å kunne delta i landesorgen. Men man blir så liten.
Ydmyk og mektig imponert over landets lederes håndtering av situasjonen aktiveres gode minner om en tid som politisk aktiv. Som så mange andre i dette landet styrkes den sosiale demokratiske kampviljen og støtten til de modige unge som har tatt fatt på jobben med å endre Norge i tråd med grunnleggende verdier. Viktigere enn noen gang er det å holde fokus på de viktige tingene i livet og ikke la oppmerksomheten trekkes vekk fra de nærmeste og de man bryr seg om.
Vi har hatt en spesiell uke her på Fossanåsen, med fokus på famile, barna som har vært her og litt planlegging for viktige oppgaver i fremtiden. Jeg er så utrolig glad for å være norsk! "Mitt lille land" og "Til Ungdommen" summer i bakhodet og nynnes stadig som en refleks på alt som har skjedd.
Tankene er fremdeles overveldende mange, men livgivende krefter siger inn og gir god energi til videre arbeid.

Livet med Mira!

I 14 supre dager har jeg nå hatt Mira. En omplassert 3 åring, vakker blanding av rettriever og fuglehund.
En aktiv hund som reagerer på alle nye lukter og interesante lyder. Det knaker i noen kvister nede i skogen der elgen lister seg forbi. Harefamilien som bor bortenfor pårørendebygget får være i fred, men hun passer på. At hun har preierte jakthund foreldre kan en tydelig se. Instinktene er på plass. At det var så mye interessant fuglesang på Fossanåsen har gått meg hus forbi. Nå følger jeg med Miras interesserte blikk og nyter naturen på en hel annen måte.
Intelligensmessig er vi en god "match". Hun utfordrer meg og jeg utfordrer henne. Det er med andre ord en klok hund :-) Vi begynner å forstå hverandre godt og kommunikasjonen er interessant. Hun fyller definitift det tomme rommet etter Windja, som døde for litt over ett år siden. Hun har allerede slått alle mulige rekorder i 100 meter her oppe og er Fossanåsens ukårede løperdronning. Selv jeg, med min stive tømmerstokkkropp har fått litt mere fart på meg. En trofast og lojal hund som foreløpig har fotfulgt meg i disse to ukene. Til og med i seilbåten trives hun. Hva mer kan en ønske seg!