søndag 26. januar 2014

Asfaltjungel i ørkenen

Dubai er en fascinerende by. Pulserende og full av lyder, midtøstens NewYork , byen som aldri sover? Med et areal på størrelse med Østfold fylke og til stadighet bevegelse av 2.2 mill fastboende og kanskje en halv million tilreisende, som alle er her for å jobbe, er det lett å forstå at det meste må skje i høyden og til alle døgnets tider. Med verdens høyeste tårn som nærmeste nabo står byen i sterk kontrast til den stille og rolig skjærgården på Tjøme vinterstid.
I går var vi i "The Palms" og besøkte Erik, sønnen til Rolf. Det var superhyggelig. Han disket opp med hjemmelaget og eksotisk mat, deilig rødvin og en fantastisk leilighet. Selv om han nå har flyttet fra 84. Etasje til 13. Etasje var utsikten upåklagelig. Strøket er en genial byggeflopp som enda ikke er ferdig. Hvor sjeiken i Dubai bor i nabolaget og visstnok har sprengt et helt fjell i Iran for å få grunnlag nok til å bygge en stooooor øy formet som en palme. På palmebladene er det bygget hus og blokker, som alle har strandlinje og sjøutsikt. Helt utrolig genialt mitt inne i en ørkenby. Dubai har med dette minst dobblet sin sjølinje og gjort seg selv enda mer attraktiv for godt betalende gjester. På sett og vis får man storbyen inn i stua fra den ene siden av huset. Stillhet og ro, med utsikt over fantastisk båter til et vanvittig luksuriøse bryggeanlegg på den andre siden av huset. Allikevel sitter jeg her, velter meg i luksus og tenker ; å så glad jeg er for å bo på Tjøme!
Jeg sitter og jobber om dagen med finpussen på boka. Samtidig får jeg lest litt krim i solsengen ved bassengkanten - takk til Greger for spennende bok til jul - og takk til Jørn Lier Horst for å a skrevet den. Været er som en god norsk sommer. 23 grader i går kveld, men med litt kald vind sigende inn fra ørkenen. I dag blir det stille og rolig på meg. Litt trening i hotellets fasjonable treningssenter. Tok litt vel mye i første dagen, så jeg har fått kjent litt på Støle ben og armer de siste dagene. Men det er derfor jeg er her, så sprekere blir jeg. Jeg har oppdaget noen nye muskelgrupper der jeg før trodde det kun var plass for mat og drikke. Det nyopererte benet kan jeg snart danse med. Så dette går bare rette
veien :-) ønsker dere alle en super uke! Ps! Tenk også litt på småfuglene!

1 kommentar: