Biff ala Lindstrøm og Kuala Lumpur

Det  høres ut som jeg refererer en gammel sangtekst. Det gjør jeg ikke. Etter tre fantastiske dager i Kualalumpur, må jeg jo følge opp med noen velvalgte ord om Malaysia. Det er ikke tull, men jeg har smakt den beste biffen ever. Den var en supermør australsk langtidsstekt okse, men akk så stor. måtte legge halvparten igjen på tallerken. Kanskje jeg burde hatt med noen ord til ettertanke om verdens fedmeutfordringer, barn som sulter osv. men det kan jeg ikke. Jeg er bare glad for opplevelsen og ser på det som akkurat det - en opplevelse. Toppen av Twin Tower ga selvsagt også en WHAOU opplevelse. Verdens høyeste tårn frem til 2004. senere overgått av flere, ikke minst et fra Dubai, som er omtalt tidligere i denne blogg. det er jo litt morsomt å oppleve verdens store begivenheter. Men kanskje var faktisk den største opplevelsen hotellets Jazzkvartet. De sang og spilte seg totalt inn i mitt hjerte. Alle fra Malaysia. Profesjonelle musikere som til daglig spilte i Symfonien i Kuala Lumpur. Deilig å høre at det fremdeles finnes land som satser stort på å holde kulturen høyst levende. Ikke minst spilte de Misty - Bare for meg. den beste versjonen jeg noen gang har hørt - og jeg har hørt mange. Flyturen tilbake til Singapore har gått minst like smertefritt som tidligere. Det er en drøm å reise her nede. Litt rart å komme fra verdens rikeste land og vite at både flyselskap og kulturliv sliter med å holde samme nivåe som Malaysia - et ganske fattig land i asia målestokk. Sprudlene glade er de også.
Nå befinner jeg meg på Sentosa, en kunstig øy i utkanten av Singapore. Her er vi en liten gjeng som skal være til i morgen. Da går ferden tilbake til Shangri La i Ochard road i sentrum av Singapore og Kongsbergfolka skal begynne å jobbe. Jeg skal starte opp med skikkelig trening og jobbe intenst med å skaffe meg en brunfarge. Om jeg orker i denne varmen :-)