Dramatikk på stranden i Marina di Pietrasanta

Jeg sitter på en strandbar i nydelige omgivelser helt nede ved havet. Sesongen er på hell. Men noen få har funnet veien til den breie lange sandstranden som vi i Norge bare kan drømme om. Jeg ser på en fantastisk solnedgang og nyter et glass vin i sommerkjole og sandaler. Endelig har jeg funnet mitt lille paradis.

Plutselig begynner det å velte sort røyk noen meter bortenfor der jeg sitter.  Ikke lenge etter kommer lyden av knitring.  Jeg sitter sammen med en hyggelig dame som driver tilsvarende sted like bortenfor og gestikulerer på dårlig italiensk. Noen ord er universelle;  problema, tragedia, drammatico. Jeg aner raskt at dette ikke kan være bra.

Vi ser flammene og røyken legger seg ganske tykk. Jeg løper bort og ser ganske riktig at det er et strandhus, med restaurant, nattklubb, og noe som ser ut som tilhørende bolighus eller hotel.  Det strømmer mange mennesker til. Etter hvert kommer også sirener. 4 brannbiler. 3 Politibiler. Men brannen sprer seg for fort. Det smeller. En kraftig eksplosjon får flammene til å blusse opp. Brannmennene ber oss gå langt vekk for her er det fortsatt gasstanker som kan eksplodere. Tilsvarende strandhus står tett i tett bortover og man er redd for spredning. En liten solgangsbris gjør slukkearbeidet mer utfordrene. Jeg blir stående en stund og se på det tragiske faktum at alt brenner ned til grunnen. Ingenting kan reddes.

Mørket kommer. Jeg tusler tilbake til hotellet. Fremdeles høres sirener. Området rundt hotellet er avstengt og trafikken omdirigeres. Vi får beskjed om at faren er over og brannmennene har kontroll på situasjonen. Jeg er mektig imponert over brannmennenes arbeid. De var rolige, bestemte, systematiske.  Politiet var vennlige. Alt foregikk meget behersket. Nå sitter jeg på rommet og kan høre at trafikken er i gang igjen på utsiden. 

Men noen er skrekkelig triste seg i kveld. De som har mistet stedet sitt. Arbeidsplassen sin. Kanskje alt de eier og har. For noen har dette vært en tragisk kveld. Ingen liv gikk tapt, men de fikk heller ikke reddet ut noen eiendeler. Tenk så fort en perfekt kveld for noen kan endre seg til en tragisk opplevelse for noen andre.

det skjeve taarn i pisa og en gammel borg i lucca

Takket vaere reisestipend fra NFF er jeg i nydelige Italia og skal produsere. Etter en dag i Pisa og en super kveld og natt i Lucca gaar ferden videre til kysten. Det har vaert spennende aa se Lucca i deilig sommervarme. Jeg har bodd inne i middelalderborgen. I et gammelt hus med tre meter under taket og kjempekaldt om natten. Italiensken min gaar det ikke saa bra med, men jeg kommuniserer glimrende med den gamle hyggelige hostellinnen som ikke kan annet enn Italiensk, med smil og gestikuleringer. Jeg kom godt paakledd til landet, svett, sliten og med ullsokker i de fine og varme stovlettene. Etter en hel dag som turist i varmen trengte jeg veldig en dusj og et kles skifte. Da jeg ikke kunne finne nòklene til hengelaasen paa kofferten fikk jeg en utfordring.
Jeg ringte etter den hyggelige damen jeg leier hos. Hun forsto problemet og dukket opp med en stor tang. Vips var kofferten aapen. Men laasen istykker. Sorry, mamma. Skal skaffe deg en ny :-)
Naa er oppdraget aa finne en stikkontakt som kan brukes her nede, saa data og telefoner kan lades.
Jeg har skrevet masse, hele blokken min er utskrevet. jeg maatte saagar gaa over til servietter og dopapir i natt. Det blir det bok av :-) Skal jobbe som en helt disse dagene. Men jeg maa se havet. Saa jeg forlater Lucca i ettermiddag og drar til Viareggio. ha en fin dag i Norge :-)

Fossanåsen smiler

Fossanåsen smiler. 

Et stort hus som står tomt lenge lengter etter liv. I helgen opplevde stedet å fylles med ekthet, positivitet, alvor og latter. Et seminar hvor alvorlige tema ble ventilert av modige mennesker gjennom skriftlige uttrykk i mange varianter.Sterke uttrykk. 

Fossanåsen er et sted som bare lengter etter at noen skal se det, oppdage det, bruke det slik det liker å bli brukt og bli verdsatt. Helgens gode vibrasjoner bevrer fremdeles i veggene. 

Konstruktive, meningsfulle, bærekraftige innsatser som bygger det vi ønsker oss i livet. Forståelse, ydmykhet, stolthet, vekst og kraft!

Nesten så en tenker at huset kan ha mennekselige tanker og følelser. Jeg kjenner lengselen. Stedet har så mye å gi. Men vet ikke helt hvem det skal gi det til. 

Tenk at vi har et samfunn hvor mange mangler det noen vil gi. Men så har vi byråkratisert oss og systematisert oss som samfunn på en sånn måte at det er vanskelig å få det til. 

Jeg har fått nye krefter og pågangsmot i helgen. Nye ringerunder på mandag. Valget er over. Vi har bestemt oss for hvem vi vil satse på. Nå må de som har fått ansvar og makt begynne å bestemme seg for å satse på oss!

Jeg ønsker Fossanåsen en fin uke!