Italia i mitt hjerte :-)

Etter fem fantastiske dager med lange brede solstrender, varm, stekende sol på vestkysten gikk turen til Pisa. En dag ved det skjeve tårnet og på en gammelt nedlagt kloster om natten, hadde jeg en fin opplevelse, før jeg dagen etter traff de andre på stasjonen i Pontedera, en by lenger inn i landet. Med innleid privatsjåfør gikk turen fra Pontedera videre innover i landet og oppover i fjellene. Til Palaia. Uten kontakt med omverdnen, uten internettdekning og en sjelden og sporadisk mobildekning har jeg tilbrakt en fantastisk uke med norske, svenske og danske venner. Med chi gong, dans, sang og musikk på programmet gikk uken som en røyk. Vegetarisk mat og gode urteteer har gitt en sund og helsefremmende uke.

Nå er jeg tilbake til sivilisasjonen. Nærmere bestemt Marina di Pisa. Her er det så vakkert at her blir jeg en uke. Ingen lange strender med parasoller og stranddisko. Heller ikke så mye tigging og påtrengende strandselgere. Bare rått hav, steiner, bølgebrytere, vakker sol, god varme og masse skriveinspirasjon. Utsikten fra hotellrommet er som å sitte på verdens ende en høstdag med mild vind og stekende sol. Ute i havet ser jeg rett på fangeøya. Et sted med litt heftigere klientell enn på Bastøya i Horten. Men øya er betydelig mye lenger ute. Kan så vidt skimte den ut i horisonten. Turistsesongen er over og jeg føler meg veldig hjemme. Passe alene. Passe stille og rolig. Med en hyggelig internettbutikk som lar meg få låne litt kontakt med omverdnen når jeg måtte føle for det. Personalet på hotellet, som virker mer som et privat bed and breakfast enn hotel, er super hyggelige. Italiensken flyter litt lettere nå, og det er lettere å komme i kontakt med folk. Hyggelig og hjemmekoselig har jeg det.

Nå blir det en uke med skriving før jeg vender nesen hjem til Norge, til høst og nye prosjekter. Ha en fin uke der hjemme J

en liten oppdatering fra Italia

Etter brannen forrige kvelden har det vært stille og rolig her nede. Jeg bestemte meg for å bli her noen dager til og er ekstremt produktiv. Det er mye inspirasjon å hente fra havet. Jeg nyter nå den siste solnedgangen før jeg i morgen igjen kaster meg på toget og drar inn i landet og opp i fjellene  til Palaia for å møte de andre.

Det er en glede å ta tog her nede. Det er billig. Folk er hyggelige. Det er enkelt å finne frem selv for en som greier å gå seg bort på de aller mest utrolige steder. Kanskje har NSB noe å lære av de Italienske jernbaner.

Igår hadde jeg en nydelig lunsj. Spagetti Calamaretti, helt fantastisk. Åpnebart kom jeg i vaktskiftet. Etter den deilige spagettien tenkte jeg det var godt med litt dessert. En ny dame kom frem til bordet og spurte høflig på Italiensk om jeg skulle ha noe mer. Da den forrige servitøren snakket utmerket engelsk, spurte jeg selvsagt pent om hun også snakket engelsk. Det gjorde hun ikke. I stedet kom det på ganske irritert og heftig Italiensk at det var jeg som var i Italia og burde snakke Italiensk til henne. Tilsynelatende syns hun det var frekt av meg å forvente at hun skulle snakke engelsk. Det hun ikke helt forsto var at jeg skjønte alt hun sa. Det ble nesten litt komisk. Jeg nikket bekreftende og syns selv det var dumt at jeg ikke snakket bedre Italiensk. Men det er vanskelig å forklare at tungen min slår krøll på seg når jeg prøver å snakke dette for meg noe kompliserte språket. Men noen ord kan jeg jo. Jeg bestilte Creme Bruillet. Det hadde de ikke. Jeg sa det var greit, da skulle jeg ikke ha noe. Litt snurt spør hun videre om jeg vil ha kaffe. Men det drikker jeg ikke, så jeg måtte avslå det også. Kroppsspråket talte godt for seg da hun snudde på helene og gikk tilbake til kjøkkenet. Men hun var meget blid og elskverdig da hun kom ut etter noen minutter med kuleis og bringebær.  De er søte disse italienske damene!

Det er fortsatt god varme her om dagen, litt kjøligere når sola går ned. Men veldig romantisk å gå tur langs stranden i mørket. Kanskje ikke så romantisk når man må gjøre det alene. Men vakkert er det!

Håper været der hjemme også byr på litt sol og varme J