Tilbake i Esteli!

Kjære alle nære og kjære som følger oss på reisen :-)
Nå er vi tilbake i Esteli etter en meget innholdsrik og spennende rundreise i et sammensatt og variert land. Med hver vår lille ryggsekk, sparsomt med klær, solkrem faktor 30, myggstift, Idoform, penn og papir, samt kamera og to ivrige fotografer la vi for en uke siden ut på en "roadtrip" vi ikke helt visste hvor bar. Vi startet i Leon, besøkte stranden der Torinn studerte spansk og latin amerikansk kulturhistorie for 7 år siden. Vi var i byen og så hvor hun bodde. Kjempefint for oss å kunne se det vi til nå bare har hørt så masse om.
Så gikk turen med lokal buss til Managua og videre til Granada. Hele veien dro vi kun på lys dag og i sol, da det er trafikken som tar flest liv i dette landet, særlig etter mørkets frembrudd og i regnvær. Vi har sett og opplevd så utrolig mye, både spennende, morsomt, trist, utrolig vakkert og litt skummelt. Hele registeret av virketrang og opplevelsesbehov er dekket. Vi har kjørt båter, hester, canopy (eksotisk taubane i jungelen sammen med apene) gamle skranglekjerrer, lokale busser, kassevogner,  Panga i Karibien, 12 manns fly på tvers av Nicaragua, og gått alene gjennom mørke stier. Når det er mørkt på Corn Island, så er det mørkt. Vi er blitt kjent med både det gode og det mindre fine som landet har å by på. Vi velger å fokusere på det fine som det absolutt har vært mest av. Nicaragua er såvisst ikke noe gourmet land, men vi har smakt på det som er blitt servert av lokal mat. Stort sett med gode resultater. Magene har vært litt i ulage til tider, men ellers har vi stort sett vært friske. Vi har truffet masse spennende mennesker, både Nicaer og folk på "loffen" som oss, fra mange forskjellige steder i verden. Særlig de siste dagene på Corn Island. Der opplevde vi tre dager med en liten bit av paradis. For de som drømmer om idylliske øyer, sol, varmt vann, romantiske solnedganger og hyggelige mennesker, kan Little Corn Island anbefales. De fleste vi møtte der var under 30, så jeg har virkelig feriert med ungdommen :-)  Det er utenfor sesong, så vi var ikke så mange. Det var nesten så vi bare ville bli igjen der i dag, men virkeligheten kaller. Dessuten var vi tomme for både myggstift og solkrem. Det er et must på den øya. Vi har allerede rukket masse idag. Reiste fra øya med båt klokken 06.00. Så fly til Managua. Så i bil de timene til Esteli. Nå er sand og saltvann snart vasket ut av både klær og hår og vi må på markedet å handle mat før kvelden. Det er helg og i morgen skal vi til Mira Flor, et utsiktspunkt i fjellene her i Esteli. Benytter samtidig anledningen til å hilse til Mira, som helt sikkert har det fint på hytta til Geir.
Dette har vært en uke vi kommer til å huske lenge og snakke mye om i tiden som kommer.
Jeg er dere evig takknemlig, dere som har bidratt til at jeg og Tuva fikk disse ukene hos Torinn. Samt den lille ekstra ferien vi har fått sammen. Takk til "sponsorer", hundepassere og alle som unner oss dette. Kanskje er det ikke så ille å bli 50 likevel :-)
Iallefall en gave som varmer, bokstavelig talt! Nå skal vi roe det ned noen dager i Esteli og gjøre oss enda bedre kjent her, hvor det også foregår masse spennende. Vi er alle tre enige om at dette er den beste byen. Passe stor. Blide mennesker. Trygg. Oversiktlig. Passe temperatur. Og akkurat passe eksotisk.
Bilder vil nok komme på FB utover i uken, sammen med kommentarer og muligens noen avsløringer :-)
Kos dere så masse alle sammen !

God helg fra Nicaragua

Jeg har fortalt om vannet når det fosser i strie strømmer ned fra himmelen her nede. Men når vi står i dusjen og skal prøve å bli rene, da er det veldig begrenset hvor mye vann som kommer ut av dusjhodet. Vannstrålene er til tider så spredt at jeg sliter med å bli skikkelig våt. Iallefall er det en opplagt umulighet å vaske håret. Det vil ikke komme nok vann til at håret blir skikkelig vått. Enda større umulighet å vaske ut såpen dersom man kommer så langt at man har rukket å såpe inn håret. At det på et sådant tidspunkt forlengst er slutt på varmtvannet er bare sjarmerende. Iallefall første gangen :-)
Derfor bar det i dag tidlig til frisøren. En opplevelse som også har skapt en spesiell opplevelse, sammen med en sår hodebunn og en mørkebrun panne! Under blikktak i små koselige rom, malt i turkis, lilla og knallblått brukte ei søt Nica jente 2 timer på å farge håret mitt. Til slutt måtte jeg gå til vannkilden i et forsøk på å få fargen ut av håret igjen. At vannet heller ikke der hadde noe trykk eller noen flere stråler enn hjemme, merket jeg raskt. At varmtvannet forlengst også der var oppbrukt merket jeg ikke så godt, da vannet kom så sakte at hun slet med å få hele håret fuktig. Men hun ga seg ikke og etterhvert var håret ganske rent og pent. Jeg hadde iallefall fått kamuflert noen små grå (hår altså) selv om panna nok var brunere enn den pleier å være. Men neglelakkfjerner, noen bomuldsdotter og en tålmodig datter fikk fjernet det meste. Men som alltid er de lokale Nicane alltid blide, hyggelige og det artikuleres, veives med armer og hender, så språkbarrieren nesten ikke blir noe problem. Det gjør alt mye enklere. Og morsommere.
Akkurat nå sitter vi alle tre i stua hos Torinn. Jeg blogger til nydelige stemmer og gitarspill. Ungdommen koser seg med å synge duetter og klimpre på Torinns gitar. For en mor er dette rett og slett lykkestund på jord. I kveld skal vi på konsert, sammen med Sofie og Rommel. Det blir også spennende. At jeg tilhører en generasjon nesten for meg selv her nede, er det bare jeg som bryr meg om. Har nesten ikke truffet noen på min egen alder ennå. Over 50% av befolkningen i Nicaragua er under 16 år. Det preger gatebildet. Samtidig som det sier litt om hvor viktig jobben med å skolere alle barna er. Der gjør faktisk Norge en super innsats på flere plan. Høyskolen i Vestfold, Tønsberg kommune, Fredskorpset, Fjordbluesfestivalen i Sandefjord og sikkert flere også, har prosjekter her nede. I går var vi med Torinn og Sofie til Movedupse, kontoret som fredskorpset samarbeider med her nede. Der har jentene, Torinn og Sofie, jobbet med å lage et bibliotek til barna i Esteli. De har vært i Managua og handlet to kasser med bøker.
Tannhelseprosjektet går også etter planen. I barnehagen de nå jobber har alle barna fått hver sin tannbørste og en lomme på veggen å ha den i så den holder seg ren. De jobber med å få karius og baktus på spansk, den norske boken hadde jeg med når jeg kom, og både barn og førskolelærere får opplæring i tannhelse. Etterhvert skal prosjektet utvides til de andre barnehagene i Esteli. Supert prosjekt som jeg anbefaler så mange som mulig å støtte. De har egen FB side : "Spons et barn i Nicaragua med en tannbørste". Det varmer at ungdommen ser verdien i å hjelpe.
I morgen, dersom alle er friske, har Torinn planlagt en roadtrip. Leon, Granada og muligens en tur på Corn Island. Torinn har tatt seg noen dager fri. Da blir det å pakke ryggsekken. Ingen data. Ingen blogging. Men helt sikkert en minneverdig tur. Og noe å skrive hjem om når vi er tilbake.
Ha en fin helg i Norge alle sammen :-) 

Varmt , Vått og Vakkert

Det er lett å få et litt ambivalent forhold til været dersom det siste døgnet skal legge listen for de neste ukene. For dere som er missunnelig på varmen ! Ikke vær det!
Det er varmt. Veeeeldig varmt. Igår bevret det når vi tidlig på morgenen ble med Torinn og Sofie til barnehagen. Vi bor i et murhus, rent og pent, med ventilasjon, vifter og alt man trenger for å trives i denne varmen. Inne!
Etterhvert som vi nærmet oss barnehagen blr det mindre murhus, mindre brostein, men også mindre trafikk og mindre støy. Etterhvert som vi nærmet oss ble det mer bølgeblekk, steinete vei, jord, søle og masse fluer. 
Den glade flokken med unger som møtte oss i barnehagen ga en viss forståelse av hva som betyr noe. De sang norske sanger og leker. Det var ganske rent og pent inne i den lille stua, som vi i norge antageligvis ikke engang ville kalle skur. Blikktaket var tett. De små bordene hele. Og veggene pyntet med tegninger barna hadde laget. Den lokale førskolelæreren, som alene hadde ansvaret for 30 barn, var bli, hyggelig og imøtekommen. Den lille stua var hennes egen. vegg i vegg med hennes private soverom og bad. Utenfor var det jord, søle og umulig å leke akkurat nå. Fordi det hadde kommet et lite regnskyll!
Varmen er til tider uutholdelig, selv for meg som elsker den. Men jeg skal ikke klage. I går var den litt vel trykkende og det merket alle. Forklaringen fikk vi på ettermiddagen. Himmelen åpnet seg da jeg og Tuva satt på en restaurant og ventet på at Torinn var på møte. Selv ikke Bergen kan skilte med slikt imponerende vær. Det regnet så hart og heftig at ingenting var tørt. Selv inne i restauranten, og jeg vedder på at vi befant oss på et av de mest ekslusive stedene i Esteli, ble det vått overalt. Umiddelbart var ryddepatruljen igang. På et blunk hadde de ansatte, med hjelpere ryddet, tørket, og gjort alt rent og pent. Sølen som hadde samlet seg på det som skulle ligne på fortauer ble skylt bort og alt kostet rent.
Dette samtidig med at lyn og torden slo til for fullt ; det buldret og lyste konstant i 15 minutter. Det fosset vann i strie strømmer nedover gatene. Nedover mot de mindre heldige strøkene i byen. Til strøket der barnehagen til Torinn holder til. Nå er det tidlig morgen. Torinn og Sofie skal snart gå til barnehagen på jobb. Det blir spennende å høre hva regnet har gjort med barnehagen i løpet av kvelden i går. I dag skinner solen igjen. Det er 35 varmegrader og alle smiler. Som de stort sett gjør hele tiden.
Det er det vakkre med denne plassen. Menneskene. Ansikter som smiler, hilser og bryr seg. Uansett hvor på de norske levekårsbarometerne de befinner seg.
Ha en glad dag alle sammen!

Endeli' Esteli

Endelig fremme i Esteli! Etter en lang og innholdsrik reise i to døgn ble vi behørig belønnet med en hyggelig overraskelse i Managua i går. Mens jeg og Tuva ventet på en som het "Elvis" som skulle hente oss på hotellet, ble bli nedrent av spanske taxisjåfører som gjerne ville kjøre oss de to timene opp i fjellet. De begynte nesten å krangle. Mens jeg og Tuva fortvilet forsøkte å forklare at vi ventet på "Elvis".  Alt foregikk på spansk, som er et språk både jeg og Tuva best behersker via ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Det spanske uttrykket "ikke forstå" ble hyppig brukt på begge sider av den noe frustrerende konverseringen. Etter en krisetelefon til Torinn ga hun tydelig beskjed ; Avvis alle forslag! Sett dere ned og vent!
Noen minutter senere kommer Torinn inn døren. Gjensynet var utrolig. Alle kjørelystne sjåfører sammen med hotellets resepsjon ble stående å måpe da de ble vitne til intens Lønne knusekosing. Eller var det Hjellup koseknusing? Iallefall en stor overraskelse for oss å se henne brun, smilende og vakker som hun er, komme inn døren.
Rommel, Torinns venn og for anledningen sjåfør, tok oss tre jentene med på en skikkelig sightseeing i Managua. Laguner, innsjøer, vakker utsikt, gamle fengsel, gamle katedraler i stein, marked i Masaya, litt historikk om revolusjonen og ikke minst selve kjøreturen oppover i fjellene. Vi endte opp med 5 haikere på bilens lasteplan som satt i to timer i stekende sol og etterhvert ganske kraftig regnvær. Biler med lasteplan er veldig vanlig å se på veiene og ofte er det fullt av folk på det åpne lasteplanet. Kollektivtransporten i Nicaragua er ikke som hjemme i Norge. Men det er mye som er anderledes enn i Norge. 
Vi gleder oss til å utforske landet. Foreløpig er det blitt mest soving. Litt handling på meg og Tuva i dag. Med 35 varmegrader og stort sett sol ble stilongs og ulltrøye i varmeste laget selv for meg :-)
Dagen i dag startet med en joggetur på meg og Tuva, mens Torinn var på jobb. Også det en selsom opplevelse, da vi bor midt i byen, det kjøres ganske aggresivt og det er få steder å løpe. Da vi begge rager et godt hodet over de lokale her, og er blekere enn de aller fleste selv hjemme i Norge, ble vi lagt godt merke til der vi småjogget sikksakk bortover og hoppet lett over når det lå for mye søppel i gatene. Men alle er bare blide og hyggelige. Med et vennlig "Hola" og et smil har vi håndtert de fleste situasjoner så langt. Nå er det ut å få seg litt mat. I Norge er det snart natt :-) Her er det enda bare midt på dagen. Sov godt alle sammen :-)

Snart på vei til Nicaragua

Det er natt! Vi er slitne! Allerede før vi kommer til første destinasjon har stresset og frustrasjonen tatt oss. Pakking for tre uker er en utfordring! "Ta med lite klær, det er varmt" sier Torinn. Samtidig sender hun oss en liste over alt hun har savnet de siste tre månedene i Nicaragua. Hun ønsker seg ny PC, ostehøvel, Kaviar, og leverpostei. Listen er selvsagt mye lenger og vi skjønner plutselig hvorfor vi skulle pakke med oss lite klær. Listen hennes tar nesten opp en hel koffert :-)
Men nå er vi i gang. Vi er ferdig pakket og eneste grunnen til at vi ikke sover er Torinns bestilling om spotify på sin nyeinnkjøpte PC. Det har vi nå greid å få til. Jeg og Tuva. Med våre begrensede tekniske innsikter. Men det har absolutt ikke lagt noen demper på reiselysten. Bare gitt oss litt mindre søvn før oppstart. Nå gleder vi oss. Gardermoen om tre timer. Vi er klare for avreise. Vi sender noen takknemlige tanker til de som skal passe Mira og Noddi disse ukene. Vi savner dem allerede. Men nå gleder vi oss først og fremst til å se Torinn igjen.