God helg fra Nicaragua

Jeg har fortalt om vannet når det fosser i strie strømmer ned fra himmelen her nede. Men når vi står i dusjen og skal prøve å bli rene, da er det veldig begrenset hvor mye vann som kommer ut av dusjhodet. Vannstrålene er til tider så spredt at jeg sliter med å bli skikkelig våt. Iallefall er det en opplagt umulighet å vaske håret. Det vil ikke komme nok vann til at håret blir skikkelig vått. Enda større umulighet å vaske ut såpen dersom man kommer så langt at man har rukket å såpe inn håret. At det på et sådant tidspunkt forlengst er slutt på varmtvannet er bare sjarmerende. Iallefall første gangen :-)
Derfor bar det i dag tidlig til frisøren. En opplevelse som også har skapt en spesiell opplevelse, sammen med en sår hodebunn og en mørkebrun panne! Under blikktak i små koselige rom, malt i turkis, lilla og knallblått brukte ei søt Nica jente 2 timer på å farge håret mitt. Til slutt måtte jeg gå til vannkilden i et forsøk på å få fargen ut av håret igjen. At vannet heller ikke der hadde noe trykk eller noen flere stråler enn hjemme, merket jeg raskt. At varmtvannet forlengst også der var oppbrukt merket jeg ikke så godt, da vannet kom så sakte at hun slet med å få hele håret fuktig. Men hun ga seg ikke og etterhvert var håret ganske rent og pent. Jeg hadde iallefall fått kamuflert noen små grå (hår altså) selv om panna nok var brunere enn den pleier å være. Men neglelakkfjerner, noen bomuldsdotter og en tålmodig datter fikk fjernet det meste. Men som alltid er de lokale Nicane alltid blide, hyggelige og det artikuleres, veives med armer og hender, så språkbarrieren nesten ikke blir noe problem. Det gjør alt mye enklere. Og morsommere.
Akkurat nå sitter vi alle tre i stua hos Torinn. Jeg blogger til nydelige stemmer og gitarspill. Ungdommen koser seg med å synge duetter og klimpre på Torinns gitar. For en mor er dette rett og slett lykkestund på jord. I kveld skal vi på konsert, sammen med Sofie og Rommel. Det blir også spennende. At jeg tilhører en generasjon nesten for meg selv her nede, er det bare jeg som bryr meg om. Har nesten ikke truffet noen på min egen alder ennå. Over 50% av befolkningen i Nicaragua er under 16 år. Det preger gatebildet. Samtidig som det sier litt om hvor viktig jobben med å skolere alle barna er. Der gjør faktisk Norge en super innsats på flere plan. Høyskolen i Vestfold, Tønsberg kommune, Fredskorpset, Fjordbluesfestivalen i Sandefjord og sikkert flere også, har prosjekter her nede. I går var vi med Torinn og Sofie til Movedupse, kontoret som fredskorpset samarbeider med her nede. Der har jentene, Torinn og Sofie, jobbet med å lage et bibliotek til barna i Esteli. De har vært i Managua og handlet to kasser med bøker.
Tannhelseprosjektet går også etter planen. I barnehagen de nå jobber har alle barna fått hver sin tannbørste og en lomme på veggen å ha den i så den holder seg ren. De jobber med å få karius og baktus på spansk, den norske boken hadde jeg med når jeg kom, og både barn og førskolelærere får opplæring i tannhelse. Etterhvert skal prosjektet utvides til de andre barnehagene i Esteli. Supert prosjekt som jeg anbefaler så mange som mulig å støtte. De har egen FB side : "Spons et barn i Nicaragua med en tannbørste". Det varmer at ungdommen ser verdien i å hjelpe.
I morgen, dersom alle er friske, har Torinn planlagt en roadtrip. Leon, Granada og muligens en tur på Corn Island. Torinn har tatt seg noen dager fri. Da blir det å pakke ryggsekken. Ingen data. Ingen blogging. Men helt sikkert en minneverdig tur. Og noe å skrive hjem om når vi er tilbake.
Ha en fin helg i Norge alle sammen :-)