Biff ala Lindstrøm og Kuala Lumpur

Det  høres ut som jeg refererer en gammel sangtekst. Det gjør jeg ikke. Etter tre fantastiske dager i Kualalumpur, må jeg jo følge opp med noen velvalgte ord om Malaysia. Det er ikke tull, men jeg har smakt den beste biffen ever. Den var en supermør australsk langtidsstekt okse, men akk så stor. måtte legge halvparten igjen på tallerken. Kanskje jeg burde hatt med noen ord til ettertanke om verdens fedmeutfordringer, barn som sulter osv. men det kan jeg ikke. Jeg er bare glad for opplevelsen og ser på det som akkurat det - en opplevelse. Toppen av Twin Tower ga selvsagt også en WHAOU opplevelse. Verdens høyeste tårn frem til 2004. senere overgått av flere, ikke minst et fra Dubai, som er omtalt tidligere i denne blogg. det er jo litt morsomt å oppleve verdens store begivenheter. Men kanskje var faktisk den største opplevelsen hotellets Jazzkvartet. De sang og spilte seg totalt inn i mitt hjerte. Alle fra Malaysia. Profesjonelle musikere som til daglig spilte i Symfonien i Kuala Lumpur. Deilig å høre at det fremdeles finnes land som satser stort på å holde kulturen høyst levende. Ikke minst spilte de Misty - Bare for meg. den beste versjonen jeg noen gang har hørt - og jeg har hørt mange. Flyturen tilbake til Singapore har gått minst like smertefritt som tidligere. Det er en drøm å reise her nede. Litt rart å komme fra verdens rikeste land og vite at både flyselskap og kulturliv sliter med å holde samme nivåe som Malaysia - et ganske fattig land i asia målestokk. Sprudlene glade er de også.
Nå befinner jeg meg på Sentosa, en kunstig øy i utkanten av Singapore. Her er vi en liten gjeng som skal være til i morgen. Da går ferden tilbake til Shangri La i Ochard road i sentrum av Singapore og Kongsbergfolka skal begynne å jobbe. Jeg skal starte opp med skikkelig trening og jobbe intenst med å skaffe meg en brunfarge. Om jeg orker i denne varmen :-)

Singapore - nok en gang

Ikke for å gni det inn til kalde nordboere, men nå er jeg atter en gang fremme i Singapore. Dette skulle bli sånn rundt regnet den sjette gangen. Den sjette høsten på rad. Nok engang mottatt som selveste prinsessen av kuldelandet. Reisen med Singapore airlines fornektet seg ikke. Dere som har reist Ryanair - bare glem det. Dette kan ikke kaldes flytur til sammenlikning. Det er som å sette likhetstegn mellom seiljolle og cruiseskip. Som sagt - ikke for å gni det inn. At det er 32 grader i skyggen. At jeg allerede har rukket fire gode svømmeturer, varme boblebad og massasje bør jeg vel kanskje heller ikke nevne. Når disse nydelige kinesiske damene kommer og forteller at massasje er bra for jet lag og at kulden bør knas ut av kroppen når det nærmer seg null grader -null grader ? Er det mulig liksom? De skulle bare visst! Regner med at nåla bare kryper enda lenger nedover der hjemme innen jeg er tilbake igjen. Men akk! Adam var jo heller ikke lenge i paradis. I morgen tidlig går ferden videre til Kuala Lumpur. Det blir spennende å se hva Malaysia har å by på. Skulle ikke forundre meg om jeg kommer til å gni inn noen go'ord fra den kanten også. Til da! Stay cold! :-) 

Waterfrontshow i ørkenen

I går må jeg si at havfrua var på hjemmebane. Besøk i verdens største kjøpesenter med shoppestopp ga ikke spesielt mye uttelling. Gull, glitter, mote og fashion. Deilig å bare la det fare. I stedet ble det et lite innsyn i verdens største akvarium. Med påfølgende lys og vannshow i kjøpesenterets kunstige innsjø. På stenbelagte broer kunne man rusle kvartalsvis til lyden av klassisk musikk med et fantastisk lys og vannspill. Vannstråler som danset i takt med musikken og farger som  skapte magi. Dette vil jeg se mer av.
Dagen i dag har vært stille og rolig. En dag uten trening og sol. Men mye god skriving og lesing.
Nå nærmer det seg sengetid her nede. I morgen skal vi opp i verdens høyeste bygning. Det tror jeg blir en spesiell opplevelse. Oppholdet går mot slutten. Men jeg har noen godbiter i vente. Følg med så skal jeg fortelle hva som skjer...... Tror det er sånn cirka onsdag i dag. Ser at snøen daler i vakre flak der hjemme. Det er fantastisk flott å se bilder og glede seg over å være her hvor solen fremdeles oppleves varm og god for en kald norsk kropp. I morgen blir det bassengtrening og soling. Så får dere bare ha meg tilgitt dere som føler at jeg gnir det litt vel mye inn. Men jeg har det altså helt perfekt nede.
Have a Nice day! :-) 

Asfaltjungel i ørkenen

Dubai er en fascinerende by. Pulserende og full av lyder, midtøstens NewYork , byen som aldri sover? Med et areal på størrelse med Østfold fylke og til stadighet bevegelse av 2.2 mill fastboende og kanskje en halv million tilreisende, som alle er her for å jobbe, er det lett å forstå at det meste må skje i høyden og til alle døgnets tider. Med verdens høyeste tårn som nærmeste nabo står byen i sterk kontrast til den stille og rolig skjærgården på Tjøme vinterstid.
I går var vi i "The Palms" og besøkte Erik, sønnen til Rolf. Det var superhyggelig. Han disket opp med hjemmelaget og eksotisk mat, deilig rødvin og en fantastisk leilighet. Selv om han nå har flyttet fra 84. Etasje til 13. Etasje var utsikten upåklagelig. Strøket er en genial byggeflopp som enda ikke er ferdig. Hvor sjeiken i Dubai bor i nabolaget og visstnok har sprengt et helt fjell i Iran for å få grunnlag nok til å bygge en stooooor øy formet som en palme. På palmebladene er det bygget hus og blokker, som alle har strandlinje og sjøutsikt. Helt utrolig genialt mitt inne i en ørkenby. Dubai har med dette minst dobblet sin sjølinje og gjort seg selv enda mer attraktiv for godt betalende gjester. På sett og vis får man storbyen inn i stua fra den ene siden av huset. Stillhet og ro, med utsikt over fantastisk båter til et vanvittig luksuriøse bryggeanlegg på den andre siden av huset. Allikevel sitter jeg her, velter meg i luksus og tenker ; å så glad jeg er for å bo på Tjøme!
Jeg sitter og jobber om dagen med finpussen på boka. Samtidig får jeg lest litt krim i solsengen ved bassengkanten - takk til Greger for spennende bok til jul - og takk til Jørn Lier Horst for å a skrevet den. Været er som en god norsk sommer. 23 grader i går kveld, men med litt kald vind sigende inn fra ørkenen. I dag blir det stille og rolig på meg. Litt trening i hotellets fasjonable treningssenter. Tok litt vel mye i første dagen, så jeg har fått kjent litt på Støle ben og armer de siste dagene. Men det er derfor jeg er her, så sprekere blir jeg. Jeg har oppdaget noen nye muskelgrupper der jeg før trodde det kun var plass for mat og drikke. Det nyopererte benet kan jeg snart danse med. Så dette går bare rette
veien :-) ønsker dere alle en super uke! Ps! Tenk også litt på småfuglene!

Fremme i Dubai

Da er jeg fremme i Dubai, en storbygigant som vokser mitt inne i ørkenen. En fantastisk innkjøring  nattestid. Byen så ut som et kunstverk fra luften, med alle sine opplyste soner. Et veinett med en struktur det kanskje vil være lett å følge for en som både er stedvill og retningsforvirret. Vi får se om jeg begir meg ut på noen lang spasertur alene disse dagene. Skjønt behovet for å skulle gjøre det ser jeg ikke helt. Det er mange og lange veier å gå bare på hotellet hvor jeg bor. Fra mitt store vindu i 37. Etasje sitter jeg på skriveplassen og ser rett ut på det høyeste og mest omtalte bygget i Dubai. Fantastisk imponerende. Inspirerende og godt for øyehvile. Hotellet er spredd over flere kvartaler. En liten spasertur nede i 4. Etasje så er jeg på treningsanlegget. Over den særdeles hastig traffikerte veien kan jeg i lukkede besmykkede bruer komme meg bort til svømmeanlegget, med opplyste ekte palmer, restaurant med god internasjonal mat og egen bar. Med utsikt over byens mange skyskrapere og en knall blå himmel i dagens morgentimer. En liten dis ligger over utsikten mot havet, men den regner jeg med at solen varmer opp i løpet av dagen. Temperaturen var 24 grader da vi landet i går kveld, halv elleve lokal tid. Med tre timers tidsforskjell er søvnmønsteret ingen utfordring. Heldigvis. Kongsberg maritime er allerede godt i gang med arbeidsdagen og jeg i ferd med å starte min. Det vil i første omgang bestå av en tur i treningssenteret. Så en liten tur i bassenget. Kanskje litt forsiktig soling første dagen. Litt lesing. En spasertur - selvsagt uten krykker, da de er forlatt hjemme i Norge. Satser på å bli en sprekere og varmere utgave av meg selv når jeg kommer hjem om to uker. Sender spesielt en hilsen til 80 åringen som hadde en fantastisk hyggelig feiring før jeg dro. Takk til Rolf som kjørte meg til toget. Takk til Tuva som er hundepasser disse ukene. Jeg føler meg heldig. Oppdatering følger etterhvert! Ha en fin dag alle sammen!