Forbereder hjemreise

Da går skriveturen mot sin ende.
Ble i Cala D'or resten av dagene. her er det liv, hyggelige mennesker, inspirerende for formålet og ikke minst godt og varmt.
Har brukt litt tid idag for å forberede bussturen til flyplassen. Ikke så lett dette. Her er alt tilpasset pakkereiser. For en loffer som meg blir det komplisert. Buss må bestilles fra hotellet minst 72 timer før avreise. Jeg som aldri vet hvor jeg kommer til å være innen denne tidsfristen sliter. Ingen buss for meg i morgen. Må ta samme løpet som sist. Offentlig transport innom Palma, bytte buss men den store risikoen det innebærer osv. Må reise tidlig å legge inn litt tid til bortroting og andre forsinkelser. Ikke veldig fleksibelt dette systemet. Loffetilværelsen gir meg litt mere rom for å se mere av øya og bli der hvor jeg syns det er best. Angrer ikke på det. Ikke en gang trusselen om  å betale litt ekstra virket på hotellet. En regel er en regel. Så får Schuffle bussene som går rett på utsiden her bare reise halvtomme uten meg. Jeg får jo masse trening ved å dra rundt på den tunge kofferten. Har selvsagt med meg bøker og permer på turen for å sørge for litt ekstra vekt. Tror jeg har maksa vekta for hjemreise så det tillater ikke særlig mange gaver. Så er dere forberedt. Smått og lett er alt jeg har plass til.
Traff noen hyggelige norske jenter i går da, i begynnelsen av 20 årene. De var på pakke tur. Lå på stranda hele dagen og hadde kun et mål - å bli brune. 
Jeg har da også endelig fått somla meg de 50 meterne ned til stranda idag da. Så skjønner jeg plutselig hvor alle menneskene er. Der var det fullt gitt. Og veldig varmt. Men jeg fikk tatt meg et bad. Tror jeg får nøye meg med noen timer hjemme i solstudio dersom jeg skal få litt farge. Strandligging er ikke noe for meg.
Men jeg nyter varmen. Nyter at jeg har fått gjort masse av deg jeg tenkte jeg skulle gjøre. Inni hodet mitt er det fullt og tomt med vekslende mellomrom. Nå har jeg sittet i 6 timer i strekk, fått mange nye biter på plass og avsluttet økten med en deilig biffmiddag og et glass vin. Gleder meg litt til å komme hjem også. Fikse og ordne litt på Tjøme før jeg starter i ny jobb. Det skal bli gøy!
Så er jeg spendt på om det blir noe henting på Gardermoen i morgen, eller om jeg må teste ut NSB. Etter dette går sikkert det også fint :-)
Ha en fin helg alle sammen !

En liten Mallorcahilsen!

Tre dager og tre netter i en langt-utenfor-allfarvei-liggende-fiskelandsby. Vakkert. Stille. En søt, men meget sliten hotellvertinne jobbet fra tidlig morgen til sene kvelden. Hadde ansvar for resepsjonen, lagde all maten, drev baren om kvelden. Hun var på min alder, men så ut som hun hadde levd 20 år lenger enn meg. En av de alt for fete, sure tyske turistene ga henne en solid omgang med kjeft den andre ettermiddagen. Han klagde på alt. Maten, rommet, badet, ventilasjonen. Dette foran oss andre gjestene. Rommet var slitent, og ventilasjonen virket ikke hos meg heller. Maten var veldig sparsommelig. Jeg kan støtte det. Lufta var til å skjære gjennom om morgenen i solsteika. Mammas ullsokker har jeg ikke fått brukt. Ei heller superullundertøyet som alltid er med på tur for frysepinner som meg. Men det kunne ikke falle meg inn å klage. Jeg betalte litt over 100 kroner for natta. Utsikten fra ballkongen var spektakulær, verdt over hundre kroner bare den, spør du meg.

Men tyskerne klaget på det meste, i følge henne. Hun var sliten og fortvilet. Eierne ville ikke bruke mer penger. Turistene var i ferd med å bli helt borte. Etter september hadde de ikke flere bookinger. Jeg syns synd på damen og ble en ekstra natt. I det samme rommet. Til den samme latterlige prisen. Vi ble sittende og prate, sammen med et par andre lokale, til klokken var tre i natt. Alle var like frustrerte. Hun sliten av for mange jobber. De andre fordi det ikke fantes flere jobber. Det var ikke nok å leve av for alle sammen. De var på full fart inn i en kollektiv depresjon.  De så ikke for seg noen fremtid etter oktober.  Til ettertanke for meg som reiser hit som den største selvfølgelighet, bare for å få litt varme og litt ro til å skrive. Krisen har rammet dem hardt.

Selv har jeg fått gjort akkurat det jeg skulle. Skrevet masse.  Å leke inni noen fiktive gale menneskers hoder er en morsom og interessant øvelse. Kanskje best at jeg er for meg selv nede i heten når jeg driver med sånt. En spesiell form for egenunderholdning, vil kanskje noen si. Men ting faller på plass og det er blitt nærmere hundre sider på disse dagene.  Og med de fremtidsplanene jeg nå har, så vil det kanskje bli lenge til neste gang jeg kan unne meg denne form for luksus; En uke i varmen med fordypning i galskapens mysterier. Men spennende er det!

Nå har jeg altså forlatt den triste men vakkre landsbyen Jeg har beveget med sørover til Cala D’or. Her møter det meg et helt annet liv. Pulserende. Det yrer av turister. Smilende mennesker. Helt klart mer oppløftende og mer sosialt.  Så får jeg bare leve med at jeg har mistet den fantastiske utsikten.

Jeg kan jo bare gå opp på taket til swimming poolen og nyte sjøen derfra. Sammen med utsikt over hele byen og langt oppover østkysten. Så får jeg heller bare leve med at det er alt for mange turister her – etter min smak. Jeg menger meg jo ikke uansett. Men godt og varmt er det :-)

PS! Jeg ser at 40 stykker har vært innom å lest bloggen fra Mallorca. Jeg blir veldig nysgjerrig på hvem dette kan være. Kommenter gjerne. Jeg skriver jo helst for de som er interessert i hva jeg driver med her nede; Mamma! Men jeg har ikke 40 mammaer ......... bare en  .... en helt super en ! 

Impulstur til Mallorca

Kjære familie, venner og ikke minst hovedsponsorer!

Etter en særdeles hyggelig kveld hos Tuva, som egentlig ble natt før hodet traff puta, startet reisen til mallorca allerede klokken 06.00 i dag tidlig. Med «fast track» på gardermoen og ekstra service på flyet gikk turen som en drøm. På flyplassen i Palma spurte jeg i informasjonen hvilken buss jeg skulle ta for å komme frem til den adressen jeg hadde bestilt hotel på. De sperret opp øynene og sa «No buss» og slang pekefingeren med stor kraft i østlig retning og forklarte på spansk at det var laaangt. «Neida», tenkte jeg litt småarrogant. Seks og en halv mil er ikke langt, skjønner du. Ikke i Norge. Men turen fra flyplassen til hotellet tok akkurat dobbelt så lang tid som å reise fra Tuva til Gardermoen og til Mallorca.

Jeg måtte reise innom hovedstaden Palma. Mine reisebrev har for de oppvakte leserne (og de som kjenner oss Lønner godt) en viktig fellesnevner; Et eller annet sted på veien går jeg meg bort. Det skjedde selvsagt også denne gangen. I Palma.

Jeg er god på å sjekke himmelretning og solens plassering. Jeg er ikke fullt så god på å sjekke klokka. Det er jo ferie. Men en time feil i tid blir fort noen grader i feil retning. Og når jeg, sprek som jeg er blitt, tenker at å slepe på en koffert og en databag til musikken fra gitarkameratene er god trening, så går det både fort og langt i feil retning. Når jeg litt betuttet og mulefunken måtte erkjenne tabben og kapre meg en taxi, kjørte han nøyaktig samme lange veien tilbake, pluss en liten sving i den riktige retningen. Jeg var så nære, så nære når jeg startet å gå!

Som seiler er man jo kjent med missvisning og kompassfeil. Men jeg tror jeg må ha en innebygd tendens til retningsforvirring som kanskje er moden for behandling. På den annen side, så fikk jeg se mye mer av Palma enn jeg hadde tenkt, og traff hyggelige hjelpsomme mennesker. Og det er jo aldri feil!

I tillegg sovnet jeg god og sliten på bussen til Cala Moreia.

Her sitter jeg nå på en restaurant med nydelig utsikt over havet. Bølgeskvulp, solnedgang, glade mennesker i summende prat, lekende barn og høflige servitører skaper en perfekt ramme for nydelig lokalmat (blekksprut), sjelefred, bokperfeksjonering og opplading til det som kommer. 

Med andre ord -> Alt er perfekt på denne første dagen av min noe impulsive tur ned til varmen. Takk for at dere unner meg dette!