Blogg come back !

En etterlengtende tur ut i virkeligheten ble fremtvunget av at stedet jeg bor på er tomt for vann og at et intervju skulle gjennomføres i Tønsberg Blad. Jeg trengte virkelig en dusj. Måtte jo lukte freeesht, selv om det bare var et avisintervju.
God venn stiller med dusj og overnatting i Tønsberg. I flere måndere har jeg levd litt tilbaketrukket og "sært". Fredelig og skjermet fra en virkelighet som noen ganger blir litt slitsom. I skogen og dalen har jeg den siste tiden vært kreativ, arbeidsom, men også med rom for mye hvile og ettertenksomhet. Litt skriving på ny bok er det også blitt! Er ikke det bra da? Å skjerme seg litt?
Joda, men hvorfor starte en blogg, skrive noen få entusiastiske dager, for så å bli borte?
Samtalen over et glass vin med den gode velmenende venninnen ble en påminnelse om at noen faktisk legger merke til det jeg gjør. Med ærlige tilbakemeldinger og litt risting i en sliten sjel som helt klart har meldt seg litt ut.
Jeg forsøkte meg på min ikke veldig godt gjennomtenkte liste av unnskyldninger. “Jammen .....”
Jeg ble heldigvis stoppet. “Troverdighet, Audhild, det handler om troverdighet”
Jeg? Jeg tenkte vel at det ikke gjorde noe om det ble stille et par måneder. Men der fikk jeg klar tilbakemelding. Klart det betyr noe?! Erkjennelse, vekkelse, snakking, refleksjon og ny erkjennelse.
Noen bryr seg. Så fint! Hvorfor skal jeg skjerme meg fra det?
Kanskje er det ikke troverdig å skjerme seg fra det som er vanskelig når man skriver bøker om hvor viktig det er å snakke om tanker og følelser.  Alle de vanskelige tankene og følelsene skal jo snakkes om! Det er jo hovedbudskapet mitt!
Noen setter pris på at jeg skriver og mener noe om ting! Så bra!
Elgene og Gaupene som jeg har hatt tråkkende rundt huset i dalen den siste tiden har verken gitt selskap, kommunikasjon eller ny innsikt.
Min etterlengtede tur ut i virkeligheten ga ny innsikt og nytt pågangsmot.  En besøksrunde rundt til vakre mennesker som ønsker å være der for meg også. En lunsj på brygga i begynnende vårsol. En natt i seilskute på Kystlaget ved ubåtstasjonen. En tur ut på Tjøme i nydelig sol. Så deilig.
Snart drar jeg tilbake til skogen og dalen for å fortsette alt det spennende som denne alenetiden har gitt meg mulighet til å utvikle. Men blir jeg litt for lenge borte setter jeg pris på at noen rister litt i meg og ber meg komme tilbake. Men fortsette å blogge, det skal jeg! BLOGGen er kommet for å bli. Jeg er igang igjen!