Helsebringende arbeid i falleferdige offentlige bygninger?

Dagens nyheter om en forskningsrapport som kan fortelle om dårlig vedlikeholdte offentlige bygninger er frustrerende. Ikke overraskende , vi har jo visst det og sett det lenge, men greit å få antagelser dokumentert. Noen bygninger er så falleferdige at de antas å ikke tåle de klimaendringer den norske naturen utsettes for.
Forrige uke hørte vi om midlertidige brakker tilknyttet et offentlig sykehus som hadde stått i alt for mange år og var nå så full av mugg at personalet ble syke av å jobbe der. Hvordan skal det offentlige gjør folk friske under slike forhold?
Fossanåsen i Buskerud går på med nye entusisasme. Pusser opp og vil være stolte av stedet når vi åpner for nye drift utover høsten.
Ironien er bare at mens offentlige bygninger forfaller, offentlige helsearbeidere blir syke og frustrerte, er offentlig helsevesen skeptiske til å bruke private. Hvorfor forstår jeg ikke helt lenger.
Det er klart at presseoppslag om Adeco ikke gjør villigheten bedre. De ødelegger for en rekke private drivere, og det er frustrerende. Men hvor er de offentlige organer som skal følge opp og sikre at private driver seriøst? Det er vel de som må skerpe seg?
Det offentlige klarer ikke helse- og omsorgsoppgavene sine. Køene er for lange, derfor blir de mer og mer avhengige av å bruke private. Samhandlingsreformen gir fattige kommuner mer ansvar for viktige helseoppgaver. Men uten penger, med dårlig vedlikeholdte bygninger, så ser det vanskelig ut å skulle gjennomføre de krav som reformen gir.
Fossanåsen ønsker å bidra. Vi stiller bygninger til rådighet. Godt vedlikeholdte bygninger. Det blir spennende om det offentlige tar i mot tilbudet om å drive i godt egnede bygninger. Eller om vi til høsten starter privat drift. Drift skal det uansett bli. En ansiktsløfting, med enkel standard, gode sosiale arenaer, miljøvennlig drift, pene og godt vedlikeholdte rom. Utearealet, skogen og fjellet skal tilpasses et meningsfullt friluftsliv som skal gi gode forhold for trening for pasienter som trenger motivasjon og sosiale arenaer for å hente frem ny livsenergi etter sykdom. Livskvalitet og naturopplevelser skal prege stedet. Dette vil fremtidens fornuftige mennesker ønske seg.